5 myter om fart

Hvor mye tid sparer du egentlig på å kjøre bare litt over
fartsgrensen? Her får du svaret på de vanligste mytene om fart.

Du er litt sent ute, setter deg i bilen og svinger ut på veien. Det er lite trafikk, og det frister kanskje å gi på litt ekstra. For bare å kjøre litt over fartsgrensen går vel fint? Du har tross alt kjørt bil i «alle år» og anser deg selv som en god sjåfør.

– Det er mange myter om fart i trafikken, forteller Rita Helen Aarvold, seniorrådgiver i Statens vegvesen.

Myte nummer 1: «Du sparer mye tid ved å kjøre for fort»

– Vi er opptatt av tid og effektivitet, og tror at det å kjøre litt over fartsgrensa vil gjøre at vi vinner mye tid. Men denne myten kan lett knekkes med tall og fakta. Det er enkel matematikk, forteller Aarvold.

La oss si at du skal på en kjøretur som er ti kilometer lang. Fartsgrensen er 80 km/t, men du velger å kjøre i 90 km/t i stedet. Da sparer du kun 50 sekunder.

Så nei, du sparer på ingen måte mye tid. Det er mer en følelse av at du kommer raskere frem. Det du derimot har gjort er å ta noen farlige sjanser, både for deg selv og andre. Kanskje er det andre ting du heller kan spare inn tid på i løpet av dagen, enn i trafikken?

Myte nummer 2: «Å kjøre bare litt over fartsgrensa er ikke så farlig»

– Jo høyere farten er, desto større er sannsynligheten for at det skjer en ulykke og at det kan gå skikkelig galt. Det gjelder også mindre fartsovertredelser, sier Aarvold.

Det kan være vanskelig å merke forskjell på for eksempel 80-og 90 km/t når du kjører. Det føles ganske likt. Men denne forskjellen er faktisk veldig stor hvis uhellet først er ute.

Det skal ikke så mye til før det kan skje noe plutselig og uventet i trafikken. Og hvis det skjer så har selv en liten fartsovertredelse en stor betydning for ulykkens omfang. Selv en liten fartsoverskridelse kan ha stor betydning for om man klarer å reagere og stoppe i tide.

Så – litt for fort kan være livsfarlig.

Myte nummer 3: «Jeg er en god sjåfør. Ulykker skjer ikke meg»

– Fysikkens lover gjelder alle – også deg som anser deg selv som en god sjåfør. Høyere fart gir uten tvil høyere risiko. Dessuten kan feil fra andre bilister ramme deg, selv om du kjører aldeles perfekt. Med riktig fart vil du ha marginene på din side, forklarer Aarvold.

Mange tenker nok at ulykker «aldri skjer meg». De fleste kjøreturer ender godt, og de færreste har opplevd de virkelig negative konsekvensene av å kjøre litt over fartsgrensa. Og jo mer du kjører bil og erfarer at det går bra, desto mindre tro har du på at det kan gå galt og at du kan havne i en ulykke.

– Men spiller du Lotto, da tenker du motsatt. Her tenker du at det faktisk kan skje deg. Du kan bli den heldige vinneren. Vi mennesker tror ofte at det er større sannsynlighet for at noe positivt kan skje oss enn noe negativt. Dessuten skjer vel ulykker «alle de andre»? Derfor fortsetter vi å spille, i troen på at vi en dag skal bli millionærer, sier hun.

Innen psykologien kalles dette «optimisme-bias», og dette er en måte vi lurer oss selv på.

Myte nummer 4: «Det er kun råkjøring som er problemet»

– Det er ikke bare råkjøring som er et problem. Mellom 2005 og 2020 har fart totalt sett vært en medvirkende faktor i om lag 40 prosent av dødsfallene på norske veier. I 2020 kunne 31 dødsfall knyttes til fart, sier Aarvold.

I tillegg er det mange som har blitt hardt skadd.

Det er selvsagt noe råkjøring i disse tallene, men det er flere fartsulykker som skyldes at farten har vært litt over fartsgrensen, eller for høy etter forholdene. Selv små fartsøkninger gir stort utslag på antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dersom alle alltid holder fartsgrensene, vil vi spare mange liv i trafikken.

Så det å bare kjøre «litt» over fartsgrensen er faktisk en stor del av problemet.

Myte nummer 5: «Fartsgrensene er litt tilfeldige, og er ofte satt for lavt»

– Fartsgrensene er ikke tilfeldige. Bak fartsgrensekriteriene ligger det grundige faglige vurderinger, basert på kunnskap om sammenhengen mellom fart, risiko og ulykker. Min og din sikkerhet i trafikken er altså ett av flere viktige kriterier for hvordan fartsgrensene er satt. Fartsgrensene skal balansere hensyn til trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Ved å holde riktig fart, kan vi unngå veldig mange alvorlige ulykker, sier Aarvold.

For ordens skyld – fartsgrensen er den høyeste tillatte hastigheten du kan kjøre. I noen tilfeller må du faktisk kjøre saktere – for eksempel om det er glatt eller dårlig sikt. Du må uansett kjøre etter forholdene.

Hold fartsgrensen – for oss alle.